La bilen få plass i garasjen igjen

Det er interessant å gå tur i villastrøk på fine dager, og kikke inn i alle de åpne garasjene. Utrolig mange er stappet med rot og skrot. Noen så fulle at man ikke kommer inn engang.

Ute på gårdsplassen står bilen(e), sommer som vinter. Hvorfor bruker man masse penger på en garasje, tar opp lån og kjøper en dyr bil, og lar den stå ute i all slags vær, utsatt for både tyveri og skadeverk, mens rot, søppel og annet får plass innendørs i garasjen?

Hvor frustrerende er det ikke å komme ut tidlig på morgenen på vei til jobb, snøen har lavet ned i løpet av natten, og du må måke ut bilen fra gårdsplassen. Eller samtlige vinduer er dekket av panseris? Så få rotet ut – og bilen inn!

Velg en fin dag uten nedbør og kulde, så du kan bruke området utenfor garasjen til å samle alt. Start med å rydde ut alt av garasjen. Sorter og kvitt deg med det du ikke trenger, og vask tak, vegger, gulv og hyller.

 

Organiser

Deretter kan du sortere det som er igjen etter kategori.

Nå bør du stå igjen med relativt få saker. Det er bilen som skal ha førsteprioritet her. Alt som kan flyttes til en utebod, flyttes. Det er særlig saker som ikke har med bil å gjøre. Sykler og andre tunge ting kan fort skrape opp bilen når de tas inn og ut av garasjen, så er plassen begrenset, bør du se om det er plass til alt som ikke handler om bil andre steder.

Innred garasjen i soner. Bilen ett sted, bildekk, verktøy og andre ting et annet sted. Bruk hyller tilpasset det som skal oppbevares. Best egnet er innredning som er laget spesielt for garasjer, laget av stål, så de tåler en støyt. Fleksible hyller utnytter plassen best. Utnytt høyden med hyller som går helt opp til taket. Ved behov kan du montere hyller over dører og vinduer, samt bruke takoppheng til ski, planker og andre lange ting. Heng opp kraftige kroker til bildekk, verktøy, sykler og sportsutstyr (hvis du må ha sykler og sportsutstyr i garasjen). Dersom du henger dekkene opp på kroker, så skriv over krokene hvilke dekk som skal henge hvor. Få ting opp fra gulvet, så det blir lett å holde rent og å bevege seg.

Kjemikalier, gjødsel, ugressmiddel, vaskemidler og andre farlige væsker bør oppbevares i låsbare skap.

Det som ikke brukes ofte, plasseres lengst inn og høyt oppe. Det som brukes relativt ofte, plasseres lett tilgjengelig. Bruk solide plastkasser til småting og merk dem tydelig. Hvis det er fare for at gnagere som mus og rotter har interesse av innholdet, så bruk lokk.

 

Hold det ryddig

Alt i garasjen skal ha sin faste plass og dette skal ikke være en oppsamlingsplass for ting du ikke vet hvor du skal gjøre av. Hører de naturlig hjemme i garasjen, finn en plass til dem.

Ta gjerne en opprydding hvert år, og kvitt deg med ting du ikke lenger har behov for.

Kost eller spyl gulvet jevnlig. Det er mer fristende å holde det ryddig, hvis det er rent og trivelig.

 

Strøken garasje

Økonomien i disse korona-tider

Ser du at tiden fremover kan bli økonomisk utfordrende? Akkurat nå rammes tusenvis økonomisk. Bedrifter må permittere medarbeidere, noen går konkurs.  Selvstendig næringsdrivende er spesielt utsatt og mange vil oppleve at inntektene stopper helt opp. Heldigvis setter myndighetene inn tiltak, som vil begrense det økonomiske tapet.

 

Forhåpentligvis har du satt av en buffer til nettopp slike hendelser, og klarer å holde det gående uten alt for store problemer. Men uansett buffer eller ikke, er dette en god anledning til å ta et grep om økonomien din. Myndighetene har oppfordret oss til å holde oss hjemme, så vi kan velge å bruke tiden til noe fornuftig. Jeg anbefaler at du setter av litt tid og ser hvilke av disse tipsene du kan innføre, så du kan legge grunnlaget for en sunn økonomi.

 

  • Du er nødt til å ha oversikt over hva du bruker penger på. Sett opp et budsjett. Få oversikt over alle inntektene og utgiftene for hele året. Mye kan endres i løpet av året, men da kan du justere etter hvert
  • Sjekk lånerenten din. Er den konkurransedyktig? Sjekk på Finansportalen.no.
  • Jobb hardt for å kvitte deg med dyre lån. Start med kredittkort og forbrukslån. Her er renten skyhøy.
  • Sett av penger hver måned, med én gang du får lønn, til en bufferkonto. Det er lettere å få satt av penger hvis du gjør det med én gang, istedenfor å vente og se om du har noe igjen rett før neste lønning. Synes du det er vanskelig å se på pengene som står der, når det er masse annet du kunne tenke deg å bruke de på? Se om banken din gir deg mulighet til å skjule kontoen. Hvis ikke, vurder å opprette bufferkontoen i en annen bank. Du kan fint bruke flere banker.
  • Gå gjennom alle forsikringene. Har du dobbelt opp av noen? Kontakt flere forsikringsselskaper og be om tilbud. Sjansen for at du vil få et bedre tilbud enn du har i dag er stor.
  • Har du de forsikringene du trenger? Spesielt du som er selvstendig næringsdrivende bør passe på at du har forsikringer som sikrer deg økonomisk. Bl.a. sykepengeforsikring hos NAV, sykeavbruddsforsikring, behandlingsforsikring og reiseforsikring som gjelder også i hverdagen, ikke bare når du er på reise. Men også alle vi andre bør sørge for gode forsikringer når uhellet er ute. Alvorlig sykdom over tid og uførhet vil medføre drastiske kutt i inntekten.
  • Mat er én av de største kostnadene vi har, og potensialet for å redusere forbruket er stort. Lag matplan for minst 1 uke av gangen, lag handleliste og handle maksimalt 1-2 ganger i uken. Bruk rester – vær kreativ. Frys ned det du ikke rekker å spise. Husk å bruke maten i fryseren før det blir så gammelt at det blir uspiselig.
  • Lag en liste over ting du trenger eller ønsker å kjøpe, og hold deg til den. Unngå impulskjøp. Kjøp gjerne brukt.
  • Gå igjennom alle abonnementene dine. Netflix, HBO, Spotify, treningsmedlemsskap, magasin- og avisabonnementer. Si opp de du ikke bruker eller trenger.
  • Vær obs på alle de små utgiftene i det daglige. Kaffen på vei til jobb, som fort blir rundt 10 000 kroner i året, vin både fredag, lørdag og søndag, som blir rundt 20 000 i året, godterier, brus, røyk, snus osv. og spesielt hvis du kjøper dette på bensinstasjoner. Tilsynelatende små beløp blir store over tid.
  • Hvis du har sparepengene dine i aksjer eller fond, er ikke tiden for å selge disse nå, med mindre du er helt nødt. Sitt stille, og hvis det er vanskelig å se at verdien stuper, så ikke følg med. Glem dem.
  • Det er helt vanlig at forbruket øker når inntekten øker. Det skjer gjerne umerkelig. Vær bevisst.

 

Har du utfordringer med økonomien nå?

  • Kontakt kreditorene dine og be om betalingsutsettelse.
  • Se om noen av tiltakspakkene til Regjeringen kan tilfalle deg.
  • Kontakt banken og be om råd. De har dyktige rådgivere. Avdragsutsettelse kan være en løsning.
  • Har du lån i Lånekassen, kan du be om betalingsutsettelse i inntil 36 måneder.
  • Dersom du blir permittert, må du søke dagpenger med én gang. Det har ikke tilbakevendende kraft, så du vil tape mye på å ikke handle raskt.
  • Sjekk om forsikringene dine dekker inntektstapet.
  • Reduser forbruket.
  • Se på muligheten for alternativ inntjening. En ekstrajobb, selge ting du ikke trenger, leie ut et rom i boligen osv. Vit også at du har lov til å gjøre småjobber hjemme hos folk for inntil kr 6 000 pr. husstand pr. år. Mer om det finner du hos Skatteetaten.no

 

I boken min Velorganisert hverdag har jeg skrevet et helt kapittel om personlig økonomi. Her kan du lære mer om:

  • hvordan du setter opp et budsjett
  • hvordan du fører regnskap
  • hvordan du oppbevarer bilagene
  • hvilke kontoer du bør ha
  • hvordan du kan spare mye penger med enkle grep
  • hva du skal gjøre dersom du har betalingsproblemer og hvor du kan få hjelp
  • og mye, mye mer

privatøkonomi

Slik lykkes du med nyttårsforsettene

Nytt år, nye muligheter! Start 2020 med nyttårsforsetter du klarer å gjennomføre.

Uansett hva nyttårsforsettene dine består i, har du sikkert erfart at det er vanskelig å stå løpet ut. Du har de beste intensjoner i begynnelsen av januar, men så dabber det av. Det er vanskelig å endre (u)vaner.

Gå inn på innlegget jeg skrev i fjor. Følger du rådene, er sjansen stor for at du lykkes denne gang. Selv satte jeg meg to store mål i fjor. Det ene målet nådde jeg med god margin, men det andre var jeg langt unna. Men det er ingen krise. Jeg overfører det til 2020 og jobber videre. Bryter det opp i mange små delmål, og sørger for å få noen støttespillere på laget. Så dropper jeg å ha flere mål, slik at jeg kan konsentrere meg helt og holdent om dette målet.

Aller viktigst: Skal du lykkes, må du ønske det selv.

https://www.velorganiserthverdag.no/skal-2019-bli-ditt-ar/

Gir du bort pengene dine til banken din?

Du er i så fall ikke alene om det. Veldig mange tar seg ikke bryet med å gå igjennom økonomien med jevne mellomrom. Enda det er masse penger å tjene på det. Her er et eksempel fra i dag.

Sammen med en ung gutt gjennomgikk jeg bankkontoene hans.

Han har vært kjempeflink til å spare gjennom mange år. Målet er egen bolig. Han er usikker på når han skal kjøpe, men det blir ihvertfall ikke i 2020. Han hadde 260 000 kr på lønnskontoen, 540 000 kr på sparekonto og maks på BSU.

Det resulterte i følgende renter pr. år (utenom BSU):

Lønnskonto: 260 000 kr til 0,05 % rente: 130 kr

Sparekonto: 540 000 kr til 1,00 % rente: 5 400 kr

Da han ønsket å beholde Nordea som bank, undersøkte vi på nettet hva de hadde av tilbud. Og vi bestemte oss for å opprette 2 nye kontoer, og fordelte pengene slik:

300 000 kr ble overført til boligsparekonto. Dette er en konto for de opp til 33 år, og pengene må brukes til boligformål.  Man kan maks sette inn 300 000 kr, og renten er 3,90 %. 

470 000 kr ble overført til fastrentekonto med bonus. Her binder han pengene for ett år av gangen til en rente på 2,05 %. Dersom han bestemmer seg for å fornye avtalen ytterligere ett år, får han en bonus på 0,20 %.

Nå blir regnestykket slik:

Lønnskonto: 30 000 kr til 0,05 % rente: 15 kr

Boligsparekonto: 300 000 kr til 3,90 % rente:  11 700 kr

Fastrentekonto: 470 000 til 2,05 % rente: 9 635 kr

Det er en forskjell på 15 820 kr pr. år og det tok oss ca. 30 minutter. Alt ble ordnet via nettbanken.

Vi åpnet også en aksjesparekonto (ASK) så han kan bruke noen av pengene på lønnskontoen til å kjøpe fondsandeler, og opprette en fast månedlig spareavtale. Her anbefalte jeg å begynne med et globalt indeksfond, f.eks. KLP aksjeglobal Indeks V. Det får terningkast 6 av bladet Dine Penger og koster bare 0,20 % i årlig forvaltningsgebyr. Da har han spredd risikoen ganske bra. Disse pengene er ikke tenkt til å brukes til bolig, for ved investering i fond, bør man ha en sparehorisont på minimum 5 år.

Skal du ha maks utbytte av sparepengene dine, så må du gjøre noen undersøkelser og et lite stykke arbeid. Banken gjør det definitivt ikke for deg. Det er som regel godt betalt for den tiden du investerer.

Trygg økonomien din

Visste du at følelser og omstendigheter kan påvirke hvilke beslutninger vi tar – også om penger? Det er kanskje ikke så vanskelig å forstå. Det som er mer ukjent er at knapphet på penger tapper mennesker for hjernekraft, og medfører at vi tar dårligere beslutninger.

 

I Dine Penger (nr. 9 2019) skriver professor Ellen K. Nyhus om dette. Hun viser til flere forsøk som er utført, og som viser at ofte tar de som er dårlig økonomisk stilt, også om det bare gjelder for en kortere periode, dårligere valg enn de som ikke trenger å bekymre seg for økonomien.

 

En typisk dårlig beslutning, er å ta opp dyre forbrukslån. Kanskje kunne det vært løst på en annen og bedre måte? Den kanskje beste måten er å ha en bufferkonto.

 

Så, hva er en bufferkonto? Det er penger du setter av til uforutsette utgifter. Om du skulle få en høy tannlegeregning, om bilen må på verksted, om noen av hvitevarene går i stykker osv. Å legge seg opp en reserve i bufferkontoen er kanskje det beste du kan gjøre for å ha en trygg og sikker økonomi.

 

Det er viktig at pengene ikke brukes til ting eller opplevelser du har lyst på. Til det kan du opprette en sparekonto, som kan fylles opp etter at bufferkontoen er fylt opp.

 

Det er ulike meninger om hvor stor bufferkontoen bør være. Noen mener så mye som 3-4 månedslønninger. Jeg synes det er veldig mye. 1-2 vil stort sett være tilstrekkelig. Har du hus, hytte, bil og andre dyre eiendeler, bør du sette av mer enn om du leier bolig og ikke eier stort.

Foto: Oliver Dale

Gjør det enkelt

Har du hørt uttrykket decision fatigue? På norsk kan det best oversettes med beslutningsutmattelse. Det er et uttrykk man bruker innen psykologien, som beskriver hva konsekvensen kan bli med alle de avgjørelsene vi må ta hver eneste dag.

 

For hver dag står vi overfor en rekke valg. Hva skal jeg ha på meg i dag? Hva skal barna ha på i dag? Hva må de ha med i sekken? Hva skal vi ha med i matpakka? Skal jeg ta med regntøy i dag? På jobben fortsetter det. Hva haster mest? Hvordan skal jeg gjøre den neste oppgaven? Hva trenger jeg for å få gjort den? Og den klassiske, hva skal vi ha til middag i dag, tro?

 

Selv om du kanskje ikke tenker over alle disse tingene, så krever de energi. Og de kan føre til at vi tar dårlige valg. Og jo flere alternativer vi har å velge i, jo verre blir det. For eksempel har en undersøkelse avslørt at dommere i retten viste seg å ta avgjørelser av dårligere kvalitet sent på dagen, enn de gjør tidlig på dagen.

 

Så hvordan kan vi unngå å havne der? Å ta alle disse dårlige avgjørelsene? En god løsning er å strukturere og automatisere handlingene dine, så det blir mindre å ta stilling til.

Her er noen forslag:

  • Bruk kalender. Legg inn hele familiens planer. Avtaler, trening, oppgaver og annet, og sett av nok tid til å få gjort dem. Ta gjerne et ukentlig familieråd.
  • Lag matplan for én uke av gangen. Både for frokost, lunsj og middag. Og du behøver ikke å ha noe nytt hver dag. Finn noen favoritter og la de gå igjen. Lag mat for flere dager i slengen.
  • Lag en handleliste, der du handler inn for én uke av gangen. Istedenfor å stå i butikken hver dag og lure på hva du skal kjøpe, tar du jobben hjemme én dag hver uke.
  • Ha kun klær du faktisk bruker i skapet. Det gjelder ungene også. Da blir det enklere å bestemme seg for hva man skal ha på deg.
  • Stadig flere lager seg en kapselgarderobe og er storfornøyde. Google kapselgarderobe eller prosjekt 333, så finner du informasjon om hvordan du gjør det.
  • Deleger oppgaver der du kan. Om det er til kollegaer på jobben, hjemme til ektefelle og barn eller andre. Ofte er vi dårlige til å be om hjelp og gjør altfor mye selv.
  • Bruk to-do lister. Da får du tømt hodet og kan lettere konsentrere deg om det du skal gjøre i øyeblikket.
Photo: Raquel Martínez @fiteka

15 000 kroner? Oj, det var dyrt!

Jeg fikk ofte spørsmål av forbipasserende om hvor mye vi hadde betalt for hunden vår Balder når jeg var ute på tur med ham. Og mange syntes det var mye penger. Og det er det.

Vurderer du å skaffe deg en hund eller et annet kjæledyr, anbefaler jeg deg å lese hele artikkelen før du bestemmer deg. For innkjøpsprisen er bare en liten del av kostnaden. Og mange tenker faktisk ikke på det.

Prisen på en hund varierer selvsagt mye. En omplasseringshund eller en blandingshund vil være vesentlig billigere enn en rasehund. Men 10 000-20 000 kroner er ikke uvanlig. En hund trenger også utstyr. Halslenke, et kort bånd, en langline eller snellebånd, kanskje sele, regntrekk, refleksvest, utstyr til pelsstell, shampo, klotang, mat- og drikkeboller, seng, hundebur i bilen, noen raser trenger klær, atter andre jevnlig klipp hos fagfolk osv.

For en stor hund kan matutgiftene fort bli rundt 1 000 kroner pr. måned.

Et valpekurs, og påfølgende lydighetskurs, kan være en god investering for å få en lydig hund. Men det koster, gjerne et par tusen kroner pr. kurs.

Mange velger å være medlem i Norsk kennelklubb og en raseklubb og da påløper det årlig medlemsavgift. Ønsker du å stille ut hunden eller være med i brukshundkonkurranser, må du betale deltageravgift.

Hunden bør ID-merkes og røntges hos veterinæren. Deretter bør den på årlige besøk til veterinæren for vaksiner, kontroll og tannundersøkelse. De får sykdommer og plager som må behandles hos veterinæren. Urinveisinfeksjoner, betennelser, sår, tannproblemer, øye- og ørebetennelser og annet. Det er alltid nervepirrende når man skal betale. For regningen kan like gjerne være 7 000-8 000 kroner som 1 500 kroner for et besøk. Man vet aldri når man går inn.

En forsikring bør være obligatorisk og den koster gjerne 5 000-6 000 kroner i året. Den dekker ikke alle behandlinger, og har en egenandel. Vår forsikring dekket inntil 20 000 kroner pr. år. Når Balder ble alvorlig syk, hadde vi utgifter på 80 000 kroner i løpet av et halvt år. Man blir så glad i dem, at man kommer i et skikkelig dilemma når alvorlig sykdom rammer og behovet for operasjon dukker opp.

Skal du på ferie der du ikke kan ta med hund, og ikke har noen til å passe den, må du regne med kennelutgifter på 395-495 kroner pr. døgn. En 3-ukers ferie utenlands kan dermed fort koste oppimot 10 000 kroner.

Hunden er vår beste venn, og den fortjener et godt liv, med eiere som tar vare på den. Vurder derfor nøye om du har råd til å ha en firebeint venn. Du påtar deg en forpliktelse som koster mye, både tid og penger, i mange år fremover. Alt for mange finner ut dette først når hunden er i hus, og ender opp med å omplassere den. En hund krever mye av deg, så du må være villig til å bruke mye tid på den.

Vurder også om en omplasseringshund kan være aktuelt. Mange trenger et nytt hjem.

Dessverre døde Balder bare 7 år gammel. Dyrlegene klarte ikke å redde ham. Vi satt igjen med en regning på 60 000 kroner og et stort savn.

 

 

 

Har du tenkt til å låne penger til bolig i 2019?

Da bør du vite at det nå kommer to gjeldsregistre. De vil være på plass i løpet av 2019, og det kan ha store konsekvenser for deg som skal låne penger.

I dag har ikke banker og utlånsinstitusjoner noen oversikt over søkerens samlede gjeld. Ifølge boliglånsforskriften kan ikke låntaker låne mer enn 5 ganger brutto årsinntekt. Ved søknad om lån, må søker selv oppgi hvor mye han/hun har i lån fra før.

Nå ønsker myndighetene å dempe veksten av forbrukslån og øvrig usikret gjeld. Derfor blir all usikret gjeld samlet i gjeldsregisteret. Unntaket er studiegjeld. Det vil bidra til at finansinstitusjoner får et bedre beslutningsgrunnlag når de skal vurdere lånesøknader.

Når du skal låne penger til bolig, vil banken også ta med kredittkort og forbrukslån når de ser hvor mye du kan få låne. Det som også er verd å merke seg er at det ikke er hva du har utestående på kredittkortet som teller, men faktisk hele kredittrammen. Så har du en kredittramme på kr 50 000, men har bare brukt kr 5 000 når du søker om boliglån, blir beløpet du kan låne kr 50 000 lavere enn om du ikke hadde kredittkort. Har du flere kort liggende, kan beløpet bli stort. Selv om du aldri bruker kortene. Dette gjelder også kort du har gjennom jobben.

Så nå er det gode grunner til å kvitte seg med kredittkort. Men ikke kast dem før du har fått sagt opp kreditten hos banken/utlånsinstitusjonen.

 

Skal 2019 bli ditt år?

Slik lykkes du med nyttårsforsetter

Har du bestemt deg for noen nyttårsforsetter ennå? Eller er erfaringen din at det bare er noe tull? Du har de beste forsetter, men allerede litt ut på nyåret er de glemt.

Jeg tenker at nyttårsforsetter, eller mål som jeg foretrekker å kalle dem, ikke er så dumt. Nå har du en flott sjanse til å gjøre noe med ting i livet, som du ikke er helt fornøyd med. Skal du utvikle deg, komme videre i livet, oppnå noe og få det slik som du ønsker å ha det, bør du sette deg mål – noe å strekke deg etter. Det øker sjansen for at du oppnår noe. Du kan selvfølgelig starte når som helst, men januar er helt perfekt.

Du ønsker en forandring og vet egentlig hva du må gjøre for å oppnå det. Men det er så mye annet som kommer i veien og som krever din tid og oppmerksomhet. Du prioriterer gjøremål som ikke tar deg til målet, fremfor de som gjør det. Her er mine forslag til hvordan du faktisk kan nå dine mål.

 

  1. Målene bør gi deg mening, være noe du virkelig ønsker. Du skal ikke føle at dette er noe du eller bør gjøre. Bytt ut de ordene med vil og ønsker. «Dette er noe jeg virkelig ønsker og nå har jeg mulighet til det». Da vil resultatet bli en form for gevinst eller belønning, og det blir enklere å motivere seg selv.
  2. Det vil kreve at du gjør noen aktiviteter for å nå målet, det vet du selvfølgelig. Ting skjer ikke bare av seg selv, det kreves en innsats fra deg.
  3. Lag en skriftlig plan. Når du får alt ned på papir, blir det synlig og lettere å gripe fatt i.
  4. Bryt målene ned i små, håndterbare delmål og handlinger. Hvis ett av målene dine er å rydde opp i hele huset og få kontroll over tingene, er dette et så stort mål, at det må brytes ned. Det kan være at du skal ta ett og ett rom av gangen, at du skal sette av 15 minutter hver dag til å rydde, eller at du skal ta roteskuffen én dag, kjøleskapet neste dag osv. Små oppgaver som er tilpasset den tiden du har til rådighet.
  5. Å prioritere noe, betyr sannsynligvis at du må bortprioritere noe annet. Kanskje nedjustere noen krav.
  6. Sett av tid i kalenderen, lag en avtale med deg selv, som tar deg nærmere målet ditt. Hold avtalen. Du liker sikkert ikke å bryte avtaler med andre. Ikke gjør det med deg selv heller. Prioriter deg selv nå.
  7. Involver gjerne andre, så det forplikter litt mer.
  8. Å få til endringer, krever at du endrer på vanene dine. Du må tilegne deg gode vaner og holde på dem. Begynn i det små, ikke tro at du lykkes hvis du snur opp ned på alt på én gang. Vi er ikke skapt sånn. De må innarbeides litt etter litt. Når de har blitt innarbeidet, blir det etter hvert en rutine.
  9. Du kan gjerne bruke såkalte triggere til å minne deg på de nye vanene. En trigger kan være at hver gang du reiser deg opp fra godstolen og går fra stua til kjøkkenet, ser du om det er noe som skal ut på kjøkkenet, og tar det med. Eller hver gang du skal slappe av med sosiale medier, skal du rydde i 15 minutter før du setter deg ned. Har du en tendens til å bruke det meste av ettermiddagen foran TV-en eller PC-en, så sett på alarmen på telefonen, så du blir forstyrret og får en påminnelse om at du har en oppgave på vent.
  10. Sett av tid til å evaluere. Er du i rute? Har ting gått som planlagt? Hvis ikke, hva er årsaken? Hvordan skal du lykkes i å nå målene? Skriv ned noen tiltak som tar deg mot målet. Er det vanskelig å finne tid eller motivasjon, lag små og enkle tiltak. Tenk at alt er bedre enn ingenting.  F.eks. er 10 minutters rydding eller trening bedre enn ingenting.

 

Og til slutt. Du har kanskje dårlig erfaring med å lykkes fra tidligere år. Men nå får du det til – 2019 blir ditt år.

Godt nytt år!